Advers: JUST QVIGSTADS GULLMEDALJE, portrett av Just Qvigstad mot venstre.
Revers: FOR FREMRAGENDE YTELSER INNEN LAPPISK FORSKNING TRØMSØ MUSEUM rundt fakkel.
Gravør: Harry Sørby
Størrelse: 34 mm.
Metall og opplag:
Utdelte medaljer: Gull.
Ikke utdelte avslag: Sølv, bronse.
Referanse: -

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Qvigstads Gullmedalje 1947

I 1943 bestemte Tromsø Museum seg for å innstifte en gullmedalje i anledning 90-årsdagen til Just K. Qvigstad (1853-1957). Medaljen for fremragende ytelser innen lappisk forskning skulle deles ut hvert 5. år til nasjonale eller internasjonale forskere som hadde utmerket seg på dette fagområdet.

Just K. Qvigstad hadde selv vært en fremstående forsker på lappisk språk og kultur. Han tok filologisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1874 og flyttet deretter tilbake til Tromsø hvor han ble lærer ved Tromsø seminarium og senere rektor ved Tromsø lærerhøyskole. I 1878 dro han på studiereise til Kautokeino og stiftet nærmere kjennskap til det lappiske språk. Han betegnet selv som sitt hovedverk "Nordische Lehnwörter im Lappischen", der han tar opp et stort materiale lånordsstudier i nordisk og samisk språk. Dette arbeidet blir opptaket til en nærmere behandling av til hvilken tid låneordene ble tatt opp i samisk. Han utga viktige arbeider om samisk språk, samiske dialekter og samlet inn oversikter og studier av bl.a. samiske plantenavn og stedsnavn. Han ble etter hvert mer opptatt av samisk etnografi, og har samlet over 2300 sider med samiske folkeeventyr og sagn. Qvigstad gjør også et banebrytende arbeid ved publiseringen av "Kildeskrifter til den lappiske Mythologi I og II", en utforskning av samenes gamle religioner og mytologi.

Qvigstad nøt etter hvert stor anerkjennelse som forsker, selv om han ikke var ansatt som forsker ved Tromsø museum, men fortsatt virket som rektor ved lærerhøyskolen. Hans administrative stilling og hans mange verv i politikken og samfunnet førte til at han ofte ikke fikk brukt så mye tid til forskningen som han ønsket. Han var medlem av styret i Tromsø museum fra 1884 til 1934, og bestyrer av museets lappiske avdeling frem til 1931. I 1888 ble han valgt inn i Vitenskapsakademiet i Oslo og i 1894 valgt inn i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim. Som nummer to, etter Waldemar Cristopher Brøgger, blir han tildelt Gunnerus-medaljen i gull i 1930. Senere har Videnskabs selskabet i Trondheim preget en minnemedalje med hans portrett. Qvigstad var også politisk interessert og satt i Konows regjering som kirkeminister i årene 1910-1912, og han var ordfører i Tromsø i årene 1899, 1905 og 1907.

Qvigstads gullmedalje ble laget av tegneren Harry Sørby hos gullsmedforretningen David-Andersen i Oslo i 1947. Harry Sørby Begynte hos David-Andersen i september 1921, utlært som siselør i 1927 og avla svenneprøve i 1933. Løste håndverksbrev i januar 1942. Var 8 år i forskjellige klasser ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og gjennomgikk Statens Kunstakademi. Studerte et år i Pforzheim. Fra 1929 ansatt ved David-Andersen som brukskunstner og tegner. Drev fra 1946 egen butikk og verksted ved siden av jobben hos David-Andersen under hans eget navn.

Medaljen på 32 mm er blitt preget i både sølv og gull, men det er sannsynligvis bare gullmedaljen som er blitt utdelt. Første gang var 4. april 1947 til Prof. Konrad Nielsen i Oslo. Den er senere utdelt til Avd. föreståndare ved Nationalmuseet i Helsinki, Fil. Dr. T. I. Itkonen i 1952, Fil. Dr. Ernst Manker og Prof. Fil. Dr. Björn Collinder i 1967. Senere år er den utdelt til Dr. Israel Ruong, Guttorm Gjessing, Asbjørn Nesheim og Knut Bergsland. Den er i det siste tiår ikke blitt utdelt.

© Martin Kvist, 2001.