Advers: HAAKON REX NORVEGIAE innskrift rundt portrett av kong Haakon.
Revers: JUVENI OPTIMAE SPEI som innskrift innenfor eikeløvs- og laurbærkrans.
Gravør: Ivar Throndsen
Størrelse: 40 mm.
Metall og opplag:
Utdelte medaljer: Gull fra 1907, senere forgylt sølv.
Ikke utdelte avslag: Sølv, bronse.
Referanse: S&H 320.

 

 

 

 

 

Kongens Gullmedalje

Kronprinsens Gullmedalje ble erstattet med H. M. Kongens Gullmedalje i 1907. Det hadde ikke blitt delt ut mer enn 36 eksemplarer av medaljen fram til 1905 og det gjorde medaljen til en av de mest prestisjefulle prismedaljer i Norge. Under kong Haakons regjering ble det delt ut nesten 2 og en halv gang så mange medaljer - og som om ikke det var nok: De var betydelig større enn Kronprinsens Gullmedalje. Den 27. januar 1907 ga kong Haakon VII beskjed til kollegiet at han ville fortsette Kronprinsens Gullmedalje. Det ble foretatt noen endringer, selvsagt. Kong Haakons portrett prydet nå forsiden, mens baksiden fortsatt hadde en krans og innskriften "juveni optimae spei" (som betyr noe slik som at medaljen er gitt til den "unge håpefulle" kvinne eller mann). Den viktigste endringen i forhold til de tidligere medaljene var likevel at formatet ble endret. Kronprinsens medalje hadde bare vært 31 mm i diameter, mens Kongens medalje ble preget i hele 40 mm. Myntgravør Ivar Throndsen på Kongsberg graverte medaljen og den ble preget ved Den Kongelige Mynt.

Ivar Throndsen laget to utgaver av medaljen. Den første ble preget i den opprinnelige størrelsen på 31 mm. Støren og Holst katalogiserer denne som nummer 319. Jeg tror at dette må ha vært en prøveutgave, for det er ikke kjent noen eksemplarer i gull av denne. Den utgaven som ble brukt er Støren og Holst nummer 320; preget i 40 mm. Flere eksemplarer av denne er kjent preget i gull, sølv og bronse. Av disse er det kun gulleksemplarene som er prismedaljer, de andre er preget for museer og samlere. Senere utgaver under kong Olav V (1959) og kong Harald V (1993) er også preget og gravert ved Den Kongelige Mynt på Kongsberg. Det er henholdsvis Øivind Hansen og Ingrid Austlid Rise som har modellert portrettene.

I dag blir medaljen delt ut til fremragende doktorgradsavhandlinger ved de ulike fakultetene. Annet hver år til de fire store fakultetene og annet hvert år til alle åtte fakulteter. I kong Olavs regjeringstid ble medaljen tildelt 65 ulike besvarelser på prisoppgaver. Siden det ofte sto flere enn én bak hver besvarelse ble det sannsynligvis delt ut langt flere medaljer. Under kong Haakons regjering ble det delt ut nærmere 90 gullmedaljer til individuelle forskere, studenter og andre akademikere.

Til tross for dette høye antallet medaljer dukker H. M. Kongens Gullmedalje sjeldent opp i markedet. Når de en sjelden gang dukker opp er konkurransen skarp og prisen høy.

© Kjetil Kvist, 2002.