Advers: 
Revers:
Gravør: Allan Wyon.
Størrelse: 70 mm.
Metall og opplag:
Utdelte medaljer: Gull 1, sølv 5 og bronse 8.
Referanse: Oslo Mynthandel auksjon nr. 49, nr. 314 (avbildede eksemplar). Christopher Eimer: British Commemorative Medals & their values" nr. 1802.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kokkens medalje

Når man får sjansen til å fotografere en av de sjeldneste og mest ettertraktede Nansen-medaljene så er det verdt å skrive noen ord om dem. Særlig når medaljen i tillegg er gitt til en av Nansens medarbeidere i en av hans mest kjente ekspedisjoner. Man føler virkelig at man har kontakt med historien på den måten.

Denne medaljen er altså gitt til Adolf Juell. Han mønstret på som kokk på den første "Fram"-ekspedisjonen i årene 1893 til 1896. Ulikt alle de andre medaljene preget i forbindelse med den første Fram-ekspedisjonen var dette en pris- og belønningsmedalje, og ikke en medalje som var tilgjengelig for de brede publikum. Det hederskronte Royal Geographical Society sto som giver av medaljen.

Kokken
Adolf Juells biografi finnes ikke i noe oppslagsverk jeg har hatt tilgang til. Han står oppført som "skibsfører" i Statskalenderen for 1897. Grunnen til at han står der er selvsagt fordi han var blant mottagerne av "Fram-medaljen". Senere får han tittelen "toldbetjent". Siste oppføring i Statskalenderen er for året 1909. Sannsynligvis dør han det året.

"Juell hadde vekslet mellom å være bonde og sjømann" forteller en biograf av Nansen, "men var allerede som 33 åring en erfaren skipskaptein - og likevel hadde han muntert latt seg hyre som kokk på Fram. Han hadde blå øyne, blondt hår og bart - og kone og fire barn i Kragerø. Hans sørlandske pratsomhet irriterte åpenbart Nansen, særlig når alkohol gjorde den parodisk."

Medaljekunstneren
Den kjente engelske gravøren Allan Wyon fikk oppdraget med å lage medaljen. Han kom fra en kjent gravør- og medaljørfamilie og er blant de mest betydningsfulle medaljekunstnere i victoriatidens England. Portrettet av Fridtjof Nansen er særlig bemerkelsesverdig. Nansen er framstilt som en bestemt og målrettet mann, han har et alvorlig uttrykk i ansiktet, kanskje en smule sammenbitt. Det er ikke frykt for farene som bekymrer ham, men snarere mot og besluttsomhet som preger ansiktet. På reversen finner vi "Fram" sittende fast i polarisen. For ytterligere å understreke den polare tilknytningen har Wyon gravert en eskimokajakk under "Fram".

Hyldet som helter
I samtiden var dette selve nordpolsekspedisjonen. Det var ukjent farvann og medaljen er da også gitt for "arktisk oppdagelse" som det står på forsiden. Mannskapet på skuta nådde likevel aldri selve Nordpolen, men de kom så langt nord som det var mulig, og ingen andre hadde vært så langt nord før dem. Skuta var også en sensasjon i seg selv: "Fram" var konstruert for å tåle belastningene fra skruisen. Derfor kan man trygt si at ekspedisjonen var vellykket - en slik overvintring i isødet hadde ingen annen ekspedisjon klart.

Når de 13 vendte hjem ble de hyldet av et samlet folk - som ellers ikke hadde mange helter å hylde. En rekke medaljer ble preget for å markere begivenheten. Vi kjenner til 11 ulike medaljer som dels ble preget for det norske markedet, dels for det amerikanske markedet. To av dem er belønningsmedaljer: kong Oscar II innstiftet "Fram-medaljen" og Royal Geographical Society preget sin hyllest.

Prestisje
Medaljen fra Royal Geographical Society er altså blant de mest prestisjetunge. Den ble overrakt Nansen av Prinsen av Wales - den senere kong Edward VII - etter et foredrag han holdt for selskapet i Royal Albert Hall i London. Hertugen av York - som senere skulle bli kong Georg V - var også blant publikum i den store salen med 7000 sitteplasser.

Fridtjof Nansen fikk selvsagt medaljen i gull. Den ligger i dag i Universitetets Myntkabinett, men er beklageligvis ikke lenger utstilt. Sigurd Scott Hansen, Henrik C. Blessing, Otto Sverdrup, Hjalmar Johansen og Colin Archer fikk medaljen i sølv. Det var jo Archer som hadde tegnet "Fram". Det øvrige mannskap fikk medaljen i bronse: Anton Amundsen, Bernard Nordahl, Bernt Berntsen, Ivar Otto Irgens Mogstad, Peder Leonard Henriksen, Theodor C. Jacobsen, Lars Petterson og alstå Adolf Juell.

Til sammen 14 medaljer: 1 i gull, 5 i sølv og 8 i bronse.

Det er intet mindre enn en sensasjon at en av disse medaljene nå har kommet fram i lyset. Den ble solgt på Oslo Mynthandels auksjon nr. 49 som lot 314 for 24 000 kroner + mva og salær på 15%. Det skjedde etter tett budgivning mellom et større engelsk auksjonshus og en norsk samler. Den ligger nå i en norsk samling.

En redigert utgave av denne artikkelen ble trykket i Oslo Mynthandels auksjonskatalog.

Kilder:
Statskalenderen for 1897 og 1909. Roland Huntford: Fridtjof Nansen - Mennesket bak myten, Oslo 1996

Les mer om Royal Geographical Society her: Royal Geographical Society
Les mer om Fridtjof Nansen her: Fridtjof Nansen - århundrets nordmann

Takk til Gunnar Thesen i Oslo Mynthandel for lån av medaljen

© Kjetil Kvist, 2002.